Historie
Grunnleggeren av Aikido, Morihei Ueshiba, ble født i Japan 14. desember, 1883. Som ung gutt gikk han i gang med hard trening og oppnådde høye grader i stilarter som jujitsu, fekting og spyd. Til tross for hans imponerende meritter, følte han seg veldig lite tilfreds med dette. Gjennom et langt liv utviklet han derfor det vi i dag kjenner som Aikido.
På den tekniske siden har Aikido røtter i flere stiler av jujitsu (hvor også Judo kommer fra), spesielt Daitoryu - (aiki)jujitsu, fekting og spyd. Veldig forenklet kan man si at Aikido bruker kast- og låseteknikker fra jujitsu og kroppsbevegelse fra fekting og spyd. Men man må ogå være klar over at mange Aikidoteknikker stammer fra Ueshibas egen Aikidoutvikling.
Trening
Aikidotrening starter det øyeblikket man går inn i en dojo. Det er vanlig og bukke når man går inn og ut av dojoen.
Den eneste måten å utvikle seg innen Aikido er gjennom regelmessig trening. Oppmøte er på ingen måte obligatorisk, men for å forbedre sitt nivå bør man trene minst to ganger i uken.
Din trening er ditt eget ansvar. Helt satt på spissen kan man si at det ikke er instruktørens eller de viderekommende sit ansvar at du lærer noe. En del av Aikidotrening er å lære seg til å observere "effektivt". Før man spør om hjelp bør man først prøve å finne ut av teknikkene gjennom å se på andre.
Følgende er veldig viktig: Aikidotrening er samarbeide med partneren, ikke konkurranse. Teknikkene læres ved at partneren samarbeider med deg i utførelsen av den. Man bør alltid trene på en slik måte at man tilpasser fart og kraft på teknikken til motstanderens nivå. Partneren låner deg sin kropp slik at du kan trene på den. Det er da ikke urimelig å forvente at du tar vare på det du har fått låne.
Aikidotrening kan noen ganger være veldig frustrerende. Det å lære seg å takle denne frustrasjonen er også en del av Aikidotreningen. Utøvere trenger å observere seg selv for å finne grunnen til frustrasjonen og misnøyen med fremgangen. Noen ganger kan grunnen være at man sammenligner seg selv for nært med andre utøvere. Dette er i seg selv en form for konkurranse. Det er en fin ting å beundre andres talent og å forsøke og nå et slikt nivå selv men man må passe på å ikke bli for selvkritisk til egne ferdigheter.
Hvis du under trening blir for sliten til å kunne fortsette eller en skade hindrer deg i å gjøre en bestemt bevegelse, er det fullt mulig å ta en pause til du kan fortsette. Pass imidlertid på å spørre instruktøren først. Det samme gjelder dersom du av en eller annen grunn må gå tidligere fra trening eller trenger å forlate dojoen for et kortere tidsrom.
Aikido og effektivitet som kampsystem
Mange utøvere er usikre på hvor stor verdi Aikido har som selvforsvarssystem. Angrepene som trenes i dojoen er noen ganger urealistiske og kan bli utført uten for mye fart eller styrke.
For det første er det viktig å forstå at Aikidoteknikker vanligvis utføres mot konstruerte og ideelle angrep. Dette gjør det letter for utøverene å lære grunnleggende Aikidobevegelser. Etter hvert som utøverene blir mer avanserte, kan fart og kraft i angrepene øke, og utøverene må lære og tilpasse de grunnleggende bevegelsene til et videre spekter av angrep.
Mange Aikidoteknikker kan ikke bli utført effektivt uten bruk av atemi (et slag/støt mot angriperen som får han ut av balanse slik at teknikken kan utføres). Av hensyn til sikkerheten under trening blir ofte atemi gjort mer som en håndbevegelse uten egentlig å være en trussel en som det slaget/støtet det er ment å være. Det er viktig å forstå hensikten med atemi både for utøver og angriper. Spesielt viktig er det at angriper forstår at atemi betyr at man må flytte seg og at konsekvensen ellers er at man blir truffet av slaget/støtet.